Etter 4-5 mnd bytter jeg herved fra blogspot til wordpress fordi jeg tror wordpress vil gjøre meg lykkeligere! Men siden jeg bruker google til å logge meg på bloggen min, så kan jeg ikke importere denne bloggen til wordpress - det var bare old bloggers som kunne det.
Jeg tror på karma. Ikke helt den typen karma man ser i My Name is Earl, men noe lignende. Det tror jeg mange mennesker gjør. Kanskje det henger litt sammen med at når vi er små og det nærmer seg jul, så er det store spørsmålet alle stiller deg om du har vært snill pike i år. Jeg var aldri noe særlig snill. Jeg vokste delvis opp på en slags gård med stall, og jeg var den jævlige lille datteren til eieren... Jeg bosset med stalljentene, jeg var frekk og til tider ganske arrogant. Men jeg fikk alltid de fineste presangene fra både julenissen og mamma og pappa. Bortskjemt? Ja! Etter som tiden har gått forbi har vi flyttet ganske så mange ganger, 8 ganger for å være nøyaktig, og over denne tiden har gavene blitt mindre og mindre. Men det gjorde meg ikke mindre bortskjemt. Tingen er at jeg har en søster som har vært mye verre enn meg selv, så jeg har alltid hatt en slags glorifisert datter posisjon i familien vår (i alle fall i min egen hjerne). Men jeg tror karma holder på å bite meg i rumpen for tiden. Den minner meg på at jeg skulle ha hjulpet til mer hjemme og vært litt mindre arrogant og frekk mot de rundt meg når jeg var yngre, og kanskje ikke tatt ting for gitt. Jeg vet at jeg bare er 18 år gammel, og ikke har så mange år på rumpa at jeg egentlig kan snakke om "da jeg var yngre", men jeg mener når jeg gikk på barneskolen. Jeg var nemmelig en liten jævelunge. Jeg har ikke energi til å gjøre noe med situasjonen min nå. Jeg befinner meg i en ond sirkel jeg har vært i ganske lenge, uten at jeg egentlig har villet innrømme det, eller gjøre noe med det. Om du nå tenker at ”dette er ikke karma”, eller ”dette er da ingenting”, så må jeg også legge til at jeg var ikke så jævlig da, bare litt slem… Det er vanskelig å forandre inngrodde vaner! Jeg skjønner godt at noen mennesker velger å lene seg til Gud, eller få hjelp på andre måter, men jeg er da ikke så screwed up enda. Så mine nyttårs forsetter kommer sent. Men bedre sent enn aldri…
1.Gjøre skolearbeid. Her vil jeg ikke sette noen store krav til meg selv, bare små. Når man ikke har gjort skolearbeid siden 5 klasse på barneskolen er det viktig å begynne i det små.
2: Oppføre meg i fylla. Grunnen til at jeg ikke har nevnt at jeg er en forferdelig teit person i fylla, er at jeg er så forferdelig at det er egentlig ganske flaut. Dette er kun når jeg drikker veldig mye, men jeg drikker ofte veldig mye.
3: Hjelpe til mer hjemme. Vel, jeg kan i alle fall vanne blomstene mens mamma er borte.
4: Ikke spise snop. Jeg trenger noe for å gjøre denne listen lenger enn tre punkter. Pluss at snop er virkelig ille for huden min.
5: Forsøke å ikke se så mye på tv/tv-programmer på dataen Jeg burde virkelig få minst 8 timer søvn hver natt.
Jeg håper virkelig at jeg kan klare alt denne i mer enn en måned…
Mamma sier hun syns det er sinnsykt hvor mye tid jeg tilbringer foran tv-en eller dataen mens jeg ser på tvserier. Og jeg må si meg litt enig med henne... Det begynner å bli en del. Men det er så mange bra serier å se! Og jeg vil se alle! For eksempel har jeg vært hekta på The L Word fra første gang jeg så det. Samme med The OC, Sopranos og nå nylig Grey's Anatomy, Alias også og innimellom Hotell Cæsar (men nesten ikke nå lenger (nesten ikke etter at Sue Astrid forsvant faktisk)). Jeg er vel kanskje litt avhengig, men kan man kalle det en lidelse? Har jeg en TV-serie-lidelse? Jeg tror egentlig ikke det. For jeg ser jo tross alt ikke på Glamor (det ser jeg kun på om jeg er veldig, veldig syk og ikke har noe annet valg) eller Days of our Lives... Men ellers enn det så ser jeg på det meste på TV. Jeg er det man kan kalle nesten-altetende-TVnarkoman...
Jeg vil her gi dere en liten ranking av TV serier jeg elsker eller gidder å se på: - The L Word - Alias - The OC - Sopranos - Grey's Anatomy - Weeds - Six Feet Under - Akkuten - Lost - Frustrerte Fruer - Friends - Malcome in the Middle - Simpsons - Home and Away
Bedre sent enn alltid, men sånn er det jo ofte med meg. Jeg kunne ha nevnt en håndfull med ting jeg er sent ute med akkurat nå, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig. Uansett, det jeg er sent ute med nå, er blogg om min tur til Østerrike. Jeg reiste den 13 jan. med søs og pappa, for å feire pappaen min sin 50års dag den 15 jan. på skiferie der nede. Er vel verd å neve at bloggen kommer til å forandres når pappa finner ut åssen han skal sende meg bilder over nettet, de bildene jeg legger ut i første omgang, er tatt med mobilen min ;)
Vi reiste altså til Østerrike, til et sted som heter Bad Gastein den 13. januar. Flyreisen tok ca 2 timer, og så var det 1 1/2 time med buss etterpå.
Pappa hevder at damen på booking kontoret (eller hva det nå heter) forvirret han slik at han trodde alle de spesifiserte reisene var utsolgt, så vi endte opp med en uspesifister reise. Jeg er ikke så veldig glad i slike reiser, ettersom jeg endte opp på et virkelig bråkete hotell med STEINharde madrasser i Tyrkia i sommer, så jeg var ikke så veldig glad i pappa for det. Men man blir bare 50 en gang i livet, og jeg kunne gladelig sove på en hard madrass for at pappa skulle få bli det også. Men hard madrass fikk jeg ikke, og badet var rent da vi ankom, men jeg fikk en veldig fæl madrass (som jeg fikk byttet i en som var for stor for køyesengen min, men det funket, for jeg sover egentlig littegranne rolig når det gjelder) og badet var ikke rent når vi dro. Det var nemmelig slik at det var vel egentlig ikke noe hotell vi havnet på. Det var en tysk familie sitt sommerhus, som fungerte som hotell. Og da fungerte det slik at dama som drev det hun hadde bare en nøkkel til hvert rom, så om vi ville ha rommet rengjort måtte vi la døren stå åpen! Derfor fikk vi skittent bad (ingen ekle dyr da heldigvis, bank i bordet).
Etter middag, noen øl og litt lokaliserende-orienterende-sightseeing, så køyet vi. Dagaen etter var det opp first thing, frühstücking og så opp i bakkene, og på pistvisning, eller på norsk løypevisning. Men vi likte ikke pistvisningen, det gikk for treigt, så vi stakk av.
Bakkene var nesten perfekte, hadde de bare hatt litt mer snø så hadde alt vært goodie-good. Men de var i alle fall bratte, brede og flate :) Ikke alle falt like mye i smak da. Eli og jeg var alt annet enn fornøyd etter at pappa tvingte oss ned den bratteste bakken på det høyeste fjellet i det området vi var i...
Det syns ikke så lett at dette er en veldig bratt bakke, men det er det! Jeg tror det er Eli øvest av de to midt i bakken, og på kanten til høyre finner du pappa som den nederste av alle de folka (vet ikke hvem de er)... Legg merke til pappa sine sinnsyke ski, han kjører oldschool og nekter å gå over til carving.
Etter å ha vært i bakken, var vi ganske så mørbanka hele gjengen. Alle hadde vondt noen steder. Pappa i ribbena etter et brudd på tre av de i fjor, Eli hmmm, hun klaget vel kanskje ikke så mye, og jeg i leggene fordi støvlene mine presset og jeg hadde hovnet opp i begge leggene... Men vi holdt oss ved godt mot ved tanken på alle pappa sine flotte tryninger (at jeg snurret kompen i fjellsiden i løssnøen det teller ikke) der han bla en gang klarte å knekke den ene skistøvelen sin i to... Han forsøkte, (ydmyk som han ikke er) å stå ned på en ski. Men han måtte melde pass etter en stund da han innså hvor lang bakken var (først noen bakker og så en transportetappe). Så Eli og meg kjørte ned for å skaffe han hjelp. Det var min banebrytende tysk som gjorde utslaget (meinen vaters skischue ist kaputt)
og de hentet ham med en scooter!
Afterskien var kanonkul! Eneste som ikke stemte her var at vi ikke kom rett fra bakken da Eli og pappa ville hjem å dusje. Så vi var de eneste kledd i genser og bukse, mens alle andre hoppet rundt i skibukse og med brillene på halv åtte!
En liten video fra Silver Bullet afterski! Litt rar filming i begynnelsen, blir bedre når Eli får mobben...
Torsdagene uti uken dro vi på skisafari med guidene fra reiseselskapet vårt, Alpereiser. Det var ganske kjekt siden vi fikk komme til noen fjell med litt mer snø på.
Eli ville bare ligge der litt...
Etter dette dro vi på Østerrisk aften med noen andre erkebergensere vi traff på som var på pappa sin alder. Her fikk vi servert noe pappa hevder var 2L øl, mens jeg, som jo er langt mer realistisk, tror den var på 1L. I alle fall drakk vi øl. Og så så vi på dansing og noe greier og greier. Etter dette bar det rett på Silver Bullet der vi drakk videre. Da Silver B. stengte kl 2, gikk vi over på Getz, før vi tok kvelden kl 4 rimelig fulle (da var det bare meg og Eli igjen)...
Fredagen regnet det, til min store lettelse. Jeg hadde hangover fra helvete, og var egentlig bare klar for å henge meg selv... Men jeg døde ikke, og vi gikk ut igjen på kvelden, denne gangen med noen gutter fra hotellet, og kom ikke hjem før i 7 tiden... Fin slutt på ferien eller?
Det snør så det legger seg hvitt i Bergen sentrum akkurat nå, og jeg lurer på om jeg ser teit ut om jeg bruker paraply om jeg går ut. Jeg skal på jobb, så jeg må gå om tre min. Lite lyst å gå ut, men jeg trives jo ganske godt i jobben min, så det er ikke så ille.
Egentlig er jeg ikke så veldig fornøyd for tiden. Det har blitt noe tull med skattekortet mitt, så jeg ble snytt for 3 tusen spenn da de trakk med 50 % i skatt. Det er sikkert fordi jeg har fått ny sjef på jobben, og kanskje skattekortet har blitt rotet bort siden jeg gav det til den forrige sjefen min.
Vel, jeg løper nå, tar 10 min å gå til jobben, og jeg begynner 4...
Det finnes mange små og store gleder ved julen som jeg alltid har satt pris på. En av disse gledene er mandel i grøten. Jeg har de siste årene hatt tendenser til å få denne mandelen. Selv om jeg har to søstre som graver alt de er gode for i skålen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg får mandelen, men her er noen ideer.
1. Mandelen ser min kjærlighet og entusiasme for julegrøt og ønsker å belønne meg. 2. Mandelen vet at jeg gir den et litt lenger liv, fordi jeg liker å spare den helt til slutt. 3. Det er julenissen sin måte å fortelle meg at jeg ikke har vært snill nok til noen skikkelig presang fra ham i år, men jeg kan alltids få mandelen. 4. Jeg er den yngste av oss søstre, og har måtte lide i mange år med to plageånder (Noe alla Malcom i midten). 5. Karma
Like kult er det ikke at belønningen til den som finner mandelen er en marsipangris. For det første så liker ikke søstrene mine marsipan, så seieren er ikke ordentlig søt, og for det andre så er en hel marsipangris litt kvalmende. Marsipanen er laget av for mye sukker, og ikke nok nøtter slik jeg liker den.
Andre viktige tradisjoner er pinnekjøtt. Dette er noe av det beste med julen, utenom gavene selvsagt. Pinnekjøttet skal være salt, men ikke for salt, mørt og litt fett, og så skal det være poteter, og kålrabistappe. Pinnekjøtt skal man spise enorme mengder av, og man skal helst ikke ha spist det tidligere samme året. Det er et en-gang-i-året-måltid. Her jukser selvsagt jeg grovt, siden jeg alle rede har spist det to ganger i år. Noe av det andre som er så fantastisk med pinnekjøttet er lukten som henger i huset i mange timer mens det koker, slik at hver gang man går inn på kjøkkenet, der lukten er strekest, får man vann i munnen.
Siden kommer gavene, som for mange er det viktigste med julen. Disse åpnes etter middagen. I de tidligere år da jeg og min søster Eli, som maser om at jeg må legge ut bilde av henne i bloggen, her er hun:
var små, så måtte vi få en gave tidlig på dagen, slik at vi ikke skulle ligge under juletreet og plukke på alle gavene. Vi fikk små oppmerksomhetsgaver som Titanic eller en cd. Sendere på kvelden, etter maten fikk vi alle de skikkelige gavene. Og skikkelige var de, for vi var noen bortskjemte små drittunger. Vi får ikke så store gaver lenger, det er jo tross alt på tide å bli voksen.
I vår familie har vi ikke pleid å være så mange samlet på julaften, for vi er en liten familie. Farmor, farfar, morfar og en onkel, min mor sin bror Stig, er gått bort. Vi har heller ikke noe kontakt med søsknene til min far, og mamma og pappa ble skilt i fjord. Så i år er det Eli, pappa og meg som er sammen på julaften.
Så nå ligger Eli og spiller super nintendo, pappa sitter bak meg på dataen og spiller edderkoppkabal (han er ganske enkel å tilfredstille når det gjelder spill) og jeg sitter her og blogger. Snart skal jeg oppdatere iPodden min, jeg har fått masse ny musikk, slik at jeg kan sperre ute disse nutcaseene om jeg vil. Jeg skal også lese Arne Anka, tegneserien, fordi en person mener jeg er for lite politisk bevisst. Som om en and kan redde meg...
I alle fall vil jeg ønske dere a verry merry jul, og gode ønsker for det nye året som kommer. Selv skal jeg revolusjonere min egen verden med noen banebrytende nyttårsløfter. Men mer om det senere...
Jeg er syk for tiden. Ikke dødelig eller noe sånt, men nok til at jeg ikke gidder å gå på skolen. Jeg var på jobb i går, fikk ikke tak i han som skulle jobbe etter meg, så jeg jobbet fra 0630 til 1600 mens jeg var syk. Slitsomt. Når jeg kom hjem så lå jeg på sofaen med dynen og slappet av til to drittfilmer, var ikke i humør til noe annet. I dag sov jeg til kl 17 og hadde sovet lenger om ikke det hadde vært for at jeg skulle til spesialist kl 18. Fikk vite hos spesialisten, som forresten var en ganske morsomt mann, at jeg er hulfotet eller noe sånt. Det er det motsatte av plattfot. I tillegg til dette så har jeg lite fett under føttene, så jeg går rett på beina (skjelettet). Det at jeg er sånn hulfot gjør at jeg går med vekt på tre punkter av føttene, ikke hele fotsålen. Dette gjør at jeg sliter med smerter på de punktene. Nå skal jeg få såler som skal fordele vekten slik at jeg ikke får så vondt lenger.
Ellers så kan jeg meddele at jeg er nesten blakk igjen. Har brukt opp nesten halvparten av lønnen min på en hudpleie serie til ansiktet! Jeg er litt småsprø når det gjelder penger, jeg liker å bruke de. Er veldig fornøyd med julegaven til søsteren min, Eli, håper hun hopper av glede når hun får den! Den andre søsteren min snakker jeg ikke med lenger, så jeg vet rett og slett ikke om jeg skal kjøpe gave til henne, hun fortjener det ikke. Tror ikke jeg skal legge ut om hvorfor her på nettet, så bare stol på meg i dette tilfellet! Og så er det folk jeg rett og slett ikke aner hva jeg skal kjøpe til. Sånn som til mamma sin kjæreste og sønnene hans.
Mamma fikk meg forresten nettopp til å brenne feil cd i troen om at det var Nelly Furtado, så brente jeg en gørrkjedelig cd av Nellie McKay... MEN, det er snart jul, så jeg tilgir henne. Julen min kommer til å bli en splittet affære, jeg skal jobbe 23 & 25, være hos pappa fra 23 til 26 og så reise til Østlandet fra 26 til 30, og så feire nyttårsaften med venner (jeg er hjemme alene da)! Kommer til å bli en merkelig jul, men jeg skal gjøre det beste ut av det!
Her kommer en liten historie om hvorfor jeg på fredag skal kjøpe mitt livs nye kjærlighet:
Det har seg sånn at den kjærligheten jeg lever med nå ikke lenger er tilstrekkelig. Kapasiteten har minsket, og den er ikke lenger i stand til å gi meg det jeg trenger. Kameraer som en gang i tiden var på 2mpx er nå knapt i stand til å ta et bilde, den vil ikke snakke med vennene mine lenger, og i alle fall ikke faren min. Minnet er ødelagt, eller tapt for alltid faktisk, og beskjeder nekter den å gi lenger. Det var da jeg trodde jeg hadde den trygt i lommen en stormfull bergensdag da jeg gikk på tur at den fikk alle disse grufulle sykdommene. Jeg hadde ikke en sånn en, så da ble denne sånne jeg hadde ødelagt, så nå skal jeg skaffe meg en sånn en.
Egentlig sliter det litt for mye på lommeboken, men med ny jobb så er det jo lov å gå amok da! I dag brukte jeg 1800 kr på parfymeriet, inklusive en velfortjent ansiktsbahandling, så man kan godt si at jeg ikke er fremmed for å bruke penger... Og uansett så skal jeg jobbe så mye i desember, at januar kommer til å bety påfyll for en sliten lommebok.
Om du ser på klokkeslettet denne bloggen blir postet på, så lurer du sikkert på hva jeg gjør oppe på denne tiden? Men jeg sitter faktisk å skriver engelsk analyse.
Jeg begynte dagen min med å klare for første gang på lenge å stå opp når klokken ringte (jeg plasserte vekkerklokken slik at jeg måtte stå opp av sengen) kl 7. Etter en menneskeliggjørende dusj, kom jeg 5 min for sent til første time (noe jeg vedder på ble notert; jeg sier bare Heil Hitler) som var engelsk kl 08.15. Her sullet jeg vekk mesteparten av timen, noe jeg som nevnt er flink til. Men jeg fikk faktisk begynt på den stilen jeg skriver på nå (jeg ble så inspirert av han ved siden av meg; Flinke-Eivind).
Etter engelsk hadde jeg historie, noe som jeg ikke vil snakke om, for disse timene er ganske traumatiske.
Etter dette hadde jeg religion, der jeg gikk jeg opp til rådgiver under påskudd at jeg trengte litt rådgivning, engelsk-timen slet meg jo helt ut! Rådgiveren jeg var hos er faktisk gymlæreren min, og det er alltid kjekt å være i nærheten av han, fordi han har verdens kuleste latter!
Etter dette hadde jeg dansetime, noe som var gøy. Mer om det senere!
Etter dette igjen var jeg hjemom i en time, før jeg gikk på jobb. Jobbet fra 16-23.30 og hadde det ikke vært for to store kopper med svaaart kaffe, så tror jeg ikke at jeg hadde blogget nå for å si det sånn.
Så kommer vi til poenget i bloggen, at jeg må skrive tre engelskstiler innen fredag, ellers så får jeg ikke karakter i engelsk denne terminen. Dette er jo selvsagt baaare min feil, og litt alle andre sin også. Det er sinnsykt mye å gjøre på den grønnkledde skolen vår, og det er hardt å leke intelligent! Jeg skal jo selvsagt levere disse stilene, så jeg tror ikke det skjer så mye, men ikke sant: The Pressure Is On!
Nå sitter jeg på skolen og tenker jeg skal skrive en liten blogg de siste 5 minuttene før timen er ferdig. Nå har jeg engelsk, et fag jeg tror jeg er kjent for å ikke gjøre noenting i! Etter dette har jeg nyere histiorie, der vi skal snakke om krise og ny krig og så har jeg religion, der vi skal få utlevert noen oppgaver om Narnia (filmen altså) fordi vi skal se den enste mandag. Jeg er i alle fall ferdig om 2 timer, og etter det skal jeg ha en dansetime, og så skal jeg på jobb fra 16 til 23.30! Jeg kommer til å bli heelt utslitt!
Jeg skulle skrive eksamensoppgave. Men Dyveke fikk meg på bedre tanker. I stede for å skrive oppgaven slik at jeg faktisk kan gjøre på TV eller ingenting i kveld, så sitter jeg akkurat nå å ser på gnuer og antiloper som gresser fredelig side om side. Det var da jeg leste hennes nyeste blogg at jeg fikk ideen og nå klarer jeg ikke rive meg løs fra Afrika! Dyveke har til og med introdusert meg for flere gøye spill. Tetris har nå fått en hard konkurrent i Bubble Trouble og jeg tror jeg blir gal!
Materiality. Material Force. Material temptation; sometimes obsession
The Devil is often a great card for business success; hard work and ambition.
Perhaps the most misunderstood of all the major arcana, the Devil is not really "Satan" at all, but Pan the half-goat nature god and/or Dionysius. These are gods of pleasure and abandon, of wild behavior and unbridled desires. This is a card about ambitions; it is also synonymous with temptation and addiction. On the flip side, however, the card can be a warning to someone who is too restrained, someone who never allows themselves to get passionate or messy or wild - or ambitious. This, too, is a form of enslavement. As a person, the Devil can stand for a man of money or erotic power, aggressive, controlling, or just persuasive. This is not to say a bad man, but certainly a powerful man who is hard to resist. The important thing is to remember that any chain is freely worn. In most cases, you are enslaved only because you allow it.
The Empress is associated with Venus, the feminine planet, so it represents, beauty, charm, pleasure, luxury, and delight. You may be good at home decorating, art or anything to do with making things beautiful.
The Empress is a creator, be it creation of life, of romance, of art or business. While the Magician is the primal spark, the idea made real, and the High Priestess is the one who gives the idea a form, the Empress is the womb where it gestates and grows till it is ready to be born. This is why her symbol is Venus, goddess of beautiful things as well as love. Even so, the Empress is more Demeter, goddess of abundance, then sensual Venus. She is the giver of Earthly gifts, yet at the same time, she can, in anger withhold, as Demeter did when her daughter, Persephone, was kidnapped. In fury and grief, she kept the Earth barren till her child was returned to her.
Jeg blir mobbet. Mye. Eller ikke så mye. Men litt i alle fall. Jeg DIGGER Bjørn Eidsvåg, og var sammen med mormor på konserten hans i Grieghallen i går. Det var bare fantastisk. Han var kul, han var morsom og han var fantastisk. Stemmen hans var helt utrolig og historiene var fengende. Han fortalte om hvordan noen av sangene var blitt til, og fortalte noen spøker. Han sang alle favoritt sangene mine: Eg Ser, Mysteriet Deg, Floden og Evig Hvile. Det var bare utrolig bra!!
17.11.06 fylte jeg 18 år. Jeg følte ingen umiddelbare endringer ved denne dagen, men i dag fikk jeg en liten aha opplevelse. Det var da jeg så bildet som skulle komme på det nye visakortet jeg har bestilt. Greit nok at det lyste av "sliten" skiltet i pannen min, men jeg synes likevel jeg så ganske voksen ut. Og så var det jo selve prosessen med å få visakort og nettbank også! Jeg lurer tilogmed om jeg skal gå til anskaffelse av mastercard... Jepp, jeg vet at jeg er naiv og det perfekte offeret for selgere, men mastercard hadde jo vært ganske kult da. Om jeg ikke er voksen med visakort, så er jeg i alle fall voksen med mastercard! Jeg gleder meg i alle fall til det nye kortet kommer, fordi jeg syns det er så pent! Jeg har sparebanken vest, og de har nettopp fått nye motiver på kortene. Kanskje jeg skal ta bilde av kortet mitt for dere når det kom.. hihi
Og så har jeg hatt eksamen i dag. Det var nynorsk eksamen, og den første eksamenen av mange som skal til for å bli ferdig med videregående skole. Nå begynner jeg å bli ganske så keen på å bli ferdig med skolen og å komme meg ut i verden.
Jeg skal på jobb om 45 min, så jeg får vel komme meg vekk fra dataen nå. Skal jobbe fra 15.00 til 23.30 og kommer til å bli grusomt sliten! Men det er greit med lange skift, for da trenger jeg ikke jobbe så mange dager i uken for å tjene masse penger.
Bobby kom til oss en dag for ca fem år siden. Det var den tiden da vi bodde på Fanafjellet og hadde 10 hester, ørten kaniner og 3 hunder (bare for å nevne noe). Mamma hadde sett en annonse i avisen om en hund som trengte noen til å passe ham i en uke eller to. Mamma ringte fyren og dro for å hente hunden. Bobby bodde da i en liten varebil sammen med altfor andre hunder. Han hadde det ikke noe bra. At hunden faktisk så utrolig fin ut i de forferdelige omstendighetene er fremdeles et mysterie. I perioden vi passet ham, så merket vi jo at dette var en svært misshandlet hund. Han var totalt ødelagt på nervene, og det var mye vi ikke kunne gjøre med han. Om han lå et sted der vi måtte gå over han for å komme forbi, fór han sammen som om han forventet at vi skulle spenne han vekk. Ikke var det lett å stelle ham heller, når vi så hvor forferdelig redd han ble. Han som eide Bobby før oss ble senere fratatt all rett til å ha dyr, og det sier jo litt om hvor fælt Bobby har hatt det.
Bobby er den hunden vi har beholdt selv med all flyttingen og turbulensen det har vært i familien vår. De to andre hundene våre, Lady og Susi døde av alderdom og Rottweileren Celine ble levert tilbake til oppdretter fordi vi ikke hadde plass eller kapasitet til å ha henne lenger.
Lørdag 18.11 merket vi en opphovnet klump på brystet til Bobby. Vi har merket denne klumpen før, men ikke stusset over den. Jeg, makaber som jeg er innimellom, lo og sa at Bobby hadde kreft. Mandag 20.11 dro mamma til dyrlegen med Bobby uten at jeg viste om det (jeg var på skolen). Kreftsvulsten var stor, og Bobby hadde små sjanser. Mamma tok avgjørelsen der og da, på grunnlag av at Bobby har hatt et turbulent liv, og ikke har mye motstandskraft eller livsvilje. Kl 14 fikk jeg meldingen, Bobby var avlivet...
Det skjer mye for tiden. Mest på penge-fronten. I fjor og forfjor gikk jeg gjennom skoleåret med et ganske bra stipend. I år går jeg på samme skole som i fjor, så det skulle vel ikke være noe problem. Men joda, jeg fikk avslag. Men slapp av, det ordner seg. Sa mor til et fortvilet barn (penger er viktig i mitt liv). Og ordnet seg gjorde det. Så jeg har penger igjen (de skal komme i morgen eller dagen etter =D)
I pengesammenheng er det faktisk verd å nevne at mobilen min er ødelagt, for det eneste som klarte å trøste meg var at da jeg satte simkortet mitt i mamma sin mobil tikket det inn en beskjed på mobilsvar om jeg ville komme på jobbintervju på 7/11. Og det ville jeg jo. Intervjuet var i dag, og jeg fikk jobben! Wooohoo! Jeg begynner på fredag kl 06:30 (ikke si det til noen, men jeg gjespet nettopp).
Ellers så er det utrolig mye å gjøre på skolen, og jeg gjør ikke så mye av det. Jeg forsøker å leve litt på den forrige 6eren jeg fikk... Den svever inni hodet mitt, og sier at jeg ikke trenger å jobbe, jeg overlever jo likevel. Herregud, jeg har sikkert 7 innleveringer og foredrag og like mange prøver. *Gjesp*
Og så jobber jeg med tankene mine om framtiden. Skal jeg bo hjemme og spare penger og så reise? Eller skal jeg flytte ut nå, og så overta huset hjemme til sommeren og ta forberedende på universitet og spare penger, og så reise. Råd og vink mottas med selektiv sensur i hjernen min.
